Energieffektivitet – Ekspertrådgivning
Fysiker Joachim Zeller fra ingeniørfirmaet ebök i Tyskland har jobbet med energisparing i over 20 år. Han avslører hvordan små endringer kan øke energieffektiviteten og redusere oppvarmingskostnadene.
Reduser strømregningen
Expert advice on how to save energy
Kostnadene til oppvarming, gass, elektrisitet og vann har økt med nesten 10 prosent de siste årene. Fysiker Joachim Zeller fra ingeniørfirmaet ebök i Tyskland har jobbet med energisparing, særlig i private husholdninger, i over 20 år. Vi spurte ham om hvordan man kan redusere energiforbruket hjemme. Han forteller her hvor de verste energitapene skjer, og hva forbrukerne selv kan gjøre for å redusere oppvarmingskostnadene, selv med ganske små endringer.
Nesten halvparten av strømkostnadene i private husholdninger går til oppvarming. Hvor skjer energitapet?
Joachim Zeller: Det er ikke noen enkeltstående årsak som kan elimineres for å oppnå optimal energieffektivitet. For eldre, ikke renoverte bygninger finnes de svake punktene nesten overalt i huset. Det forekommer f.eks. store varmetap gjennom alle utvendige deler av bygningen, dvs. yttervegger, tak, kjeller, loft og vinduer.
Vinduene alene kan stå for en fjerdedel av det samlede energiforbruket. Hvorfor det?
Joachim Zeller: Gamle vinduer, spesielt de med 1-lags glass, isolerer svært dårlig. Sprekker og revner rundt vinduer som ikke er lufttette, er andre svake punkter, noe som fører til varmetap på grunn av trekk og dermed høyere oppvarmingskostnader.
Hva kan man gjøre for å sikre at de pengene man bruker på oppvarming, ikke bokstavelig talt forsvinner ut av vinduet?
Joachim Zeller: I prinsippet er det fornuftig å energirenovere huset. Hvis du planlegger å renovere huset, bør du begynne med å be en kvalifisert energirådgiver om å analysere husets energiforbruk/-tap. Det er det eneste pålitelige grunnlaget for en fornuftig energispareplan som vil gi betydelig innsparing på lang sikt.
Ikke alle kan gjennomføre en stor energirenovering her og nå. Hvor effektive er midlertidige løsninger som f.eks. tetting av vinduer med tetningslister?
Seal gaps to exclude cold draught in winter
Joachim Zeller: En undersøkelse av luftgjennomtrengeligheten i tesamoll® tetningslister bekrefter at produktserien har en særdeles god tetningsevne. På bakgrunn av dette har vi beregnet den energisparingen som kan oppnås ved å tette sprekker med forskjellige bredder. Undersøkelsen vår fokuserte på eneboliger og boligblokker bygget på 1960- og 1970-tallet.
Hva fant dere ut?
Joachim Zeller: I alle undersøkelsesmodeller med sprekker på 2 mm eller mer gir bruk avtesamoll® tetningslister en positiv samlet besparelse allerede etter én vinter. Så fort blir det du sparer i oppvarmingskostnader mer enn det tetningslistene koster. For et hus med mange utette vinduer som har bredere sprekker, kan du spare opptil 20 prosent av oppvarmingskostnadene ved hjelp av tetningslistene. Et godt eksempel: Ved sprekker som er 3 mm brede, sparer du på fire år omkring €150 (1.120 DKK) i oppvarming per rull. Hvis sprekkene er større, kan du spare enda mer.
Er det bare en løsning for leietakere, eller også for dem som eier et hus eller en leilighet?
Joachim Zeller: På lang sikt satser boligeiere på å renovere hjemmet sitt. Det anbefales at eiere av eierleiligheter som ikke på egen hånd kan beslutte å skifte ut vinduene, samt huseiere som ikke kan eller ønsker å renovere, monterer tetningslister ved vinduene før vinteren for å minimere varmetapet.
Kan man også gjøre feil ved utlufting av rommene, og ikke bare på grunn av utettheter på grunn av revner og sprekker?
Joachim Zeller: Av hensyn til både helsen og energiforbruket anbefales det å lufte ut på en hensiktsmessig måte. Det betyr at hyppigheten og intensiteten på utluftingen først og fremst skal avhenge av utetemperaturen og luftfuktigheten i rommet. Tommelfingerregelen for månedene november til mars er at man bør foreta kortvarig utlufting i 4 til 6 minutter hver 2. time, hvis det er mulig. I sommermånedene skal man lufte betydelig mer, det vil si en halvtime hver gang du lufter ut.
Det er ikke bare mulig å lufte ut for mye, men også for lite. Og hva skjer da?
Joachim Zeller: Hvis du lufte for lite, risikerer du ikke bare at luften blir tung og innestengt, men også at det oppstår høyere luftfuktighet, noe som kan føre til at det danner seg mugg. Når tetningslistene er montert, må du også lufte mer. Likevel er moderat utlufting ikke sløsing med energi sammenlignet med vinduer som ikke er tette.
Hvorfor det?
Joachim Zeller: Luftstrømmen gjennom sprekker i vinduene blir drevet av været. Jo kaldere vær og jo mer det blåser, desto mer luft tvinges inn gjennom sprekkene. Den nødvendige avfuktingen av rommet skjer svært rask, men luftstrømmen gjennom sprekkene fortsetter. Hvis du ønsker å spare energi, bør du gjøre helt motsatt: Jo varmere utetemperaturen er, jo mer intenst skal rommet luftes ut. Det beste er om du selv kan styre frekvensen og hyppigheten avutluftingen.
