Mysteriet er vitenskapens utgangspunkt, sa Albert Einstein. Undersøkelsene danner hensikten, mens forskning brukes som verktøy. Derfor mottar tesa Analytics utover interne laboratorieanalyser også ofte eksterne forespørsler fra forskningsinstitutter som forsker på antikken. I spesielle tilfeller bidrar laboratoriet med ekspertene sine og det nyeste utstyret for å kunne avdekke forskjellige hemmeligheter. Ett av disse har for eksempel tilknytning til Babels tårn.
Arkeologi møter høyteknologisk analyse
Historie
Hva har bjørketrær til felles med bronsealderen – og hva forbinder Babel og Bibelen med bitumen? Noen ganger svarer tesa Analytics på rare spørsmål som disse.
Text
Bibelen? Babel? Bitumen!
Bibelen skriver historie på to forskjellige måter: Først som kristent referanseverk, men også som et register over historiske hendelser. Byggingen av Babels tårn, som beskrives i Første Mosebok, er en hendelse som fant sted i virkeligheten: Ruinene av et imponerende byggverk ble oppdaget i det som i dag er Irak i 1913. Ingen av verdens laboratorier kan bevise at byggingen av tårnet førte til at menneskene ble splittet som følge av at de utviklet forskjellige språk. Men vi kan undersøke om byggverket ble bygget som beskrevet i Det gamle testamentet (se infoboks) med bitumen (“jordharpiks”) som byggemateriale.
“Det er utrolig at uorganiske stoffer ble blandet med bitumen for mer enn 2500 år siden, noe som med sikkerhet økte steinens klebestyrke.”
Dr. Christian Brinkmann
Leder av tesa Analytics Laboratory
Den lille steinprøven fra Bibelmuseet i Münster stammer fra den tyske arkeologen dr. Robert Kaldewey som oppdaget ruinene av tårnet i 1913.
Et fragment av én av de eldgamle mursteinene fra Babylon fra samlingen til Bibelmuseet i Münster kunne gi informasjon om spor etter et svart stoff som var festet til den. Høyteknologiske metoder som infrarød spektroskopi, mikrotomografi og skanningelektronmikroskopi, ble brukt før dr. Christian Brinkmann, leder av tesa Analytics Laboratory, kunne bekrefte at byggeinstruksjonene fra Bibelen kunne stemme: Det store tårnets murstein ble limt med naturlig bitumen.
Hvor kommer bitumen fra?
Bitumen dannes over lange geologiske perioder som følge av fordampingen av lavtkokende deler av petroleum, og kalles derfor også “naturlig asfalt”. Når bitumen varmes, kan det knas, før det blir tyktflytende og så tyntflytende ved temperaturer rundt 150 grader. Når stoffet kjøles ned, vender det tilbake til sin semifaste tilstand. Det ble allerede produsert i oldtiden, og de tettende og formende evnene gjorde at det ble brukt til forskjellig håndverk.
Byggeinstruksjoner fra Bibelen
Ruinene av flere tårn som ble bygd under kong Nebukadnesar II (600 f.Kr.) ble funnet under utgravinger. Ett av tårnene var spesielt imponerende, med et gulvareal på mer enn 8000 kvadratmeter og en sannsynlig høyde på 75 til 90 meter. Menneskene brukte “tegl til stein og jordbek i stedet for mørtel” (1 Mosebok 11.3). Men bitumen spiller også en viktig rolle i andre og minst like viktige fortellinger i Bibelen. Det sies blant annet at Moses’ mor forlot sønnen sin – som senere mottok De ti bud – i en kurv som hun tettet “med bek og tjære” (2 Mosebok 2.3) ved bredden av elven Nilen, der han så ble funnet og adoptert av faraoens datter. Det er vanskelig å forestille seg hva som hadde skjedd med Moses hvis bitumen ikke hadde gjort kurven vannfast. Apropos: Ifølge Bibelen ble Noahs ark også tettet med tjære (1 Mosebok 6.14). Stoffet spilte en viktig rolle i skipsbyggingen i Midtøsten for 12 000 år siden.
Et allsidig lim: nevertjære
Men oppdagelser som ikke har tilknytning til Bibelen har også funnet veien til tesa. En dolk fra steinalderen fra den lokale arkeologiavdelingen til Schaumburger Landschaft i Niedersachsen ble nylig sendt til laboratoriet. Gjenstanden, som er omtrent 4000 år gammel, venter på å undersøkes. “I spesielle tilfeller – og når vi har kapasitet til det – gleder vi oss over å kunne svare på slike forespørsler”, sier laboratorieleder dr. Christian Brinkmann.
Mer verdslig enn hellig: Den skarpe flintsteinen ble funnet i leiren da en huseier jobbet med fundamentet på hjemmet sitt. Dolken er uten gripeskaft. Ble det en gang festet med raffia eller skinnstropper? Eller ble allsidig nevertjære brukt til å feste bladet til skaftet? Høyteknologisk utstyr og analyse er nødvendig for å svare på dette spørsmålet. Brinkmanns team har derfor undersøkt det arkeologiske funnet med instrumenter som tillater kjemiske analyser med opptil 500 000 gangers forstørrelse.
Den 11 cm lange dolken undersøkes for tiden av tesa.
Et eldgammelt tidsvitne av stein
Resultatene viser at spor av en organisk forbindelse kleber på steinen. Dens struktur tyder på at den en gang var tyktflytende, og at det kan være nevertjære. “Vi kan først vite mer om stoffet når vi analyserer det nærmere og sammenligner det med analyser av en annen nevertjæreprøve”, forklarer dr. Christian Brinkmann. Én ting er sikkert: Når analysene er fullført, sendes dolken tilbake til personen som fant den, og vedkommende ønsker at den stilles ut på det lokale museet.
Dr. Christian Brinkmann, leder av tesa Analytics-laboratoriet, evaluerer resultatene fra skanningelektronmikroskopet.
Hva er nevertjære?
Stoffet som utvinnes av bjørkenever er det første limet som ble laget og brukt av menneskeheten. Limets historie strekker seg tilbake omtrent 200 000 år, det vil si til paleolitikum. Bjørketreets hvite never inneholder betulin, som kan utvinnes som lim ved å varme det opp til 340 til 400 grader. Vi vet ikke helt sikkert hvordan mennesker i steinalderen gjorde dette: Kanskje ved å rulle sammen barken godt, før den ble dekket med aske og jord og ble karbonisert? Det er i det minste det vitenskapen antar den dag i dag. Arkeologiske funn viser at nevertjære var et populært lim for flere tusen år siden. Det ble funnet under mange utgravinger av steder og leirer fra mesolitikum og neolitikum. Stoffet ble også brukt til å lime og tette gjenstander under middelalderen. Nevertjære med tannavtrykk har også blitt funnet. Det får oss til å lure på om den svarte massen kanskje var menneskehetens første tyggegummi! Siden betulin har betennelsesdrepende egenskaper, kan det godt hende at det ble brukt i tannhygienen.