Tape sitter fast ved hjelp av en klebemasse, som man betegner som trykkfølsom.
Det betyr at tapen i seg selv er klebrig, og at klebereaksjonen utvikles når tapen trykkes mot overflaten. Det er altså en mekanisk og ikke en kjemisk reaksjon som fester tapen på overflaten.
To betingelser må være oppfylt før en klebemasse har de optimale forutsetningene for å binde to overflater sammen:
- På den ene siden skal kleberen sikre at tapen og overflaten bindes sammen så lenge og så sterkt som brukeren ønsker (adhesjon eller klebekraft)
- Og på den andre siden skal kleberens sammenhengskraft være sterk nok til den gitte applikasjonen (kohesjon eller indre styrke).
Disse to betingelsene vil variere i forhold til de mange forskjellige tapeanvendelsene som finnes. Et viktig grunnspørsmål er om tapen skal kunne fjernes igjen (f.eks. malertape), eller om den skal være permanent (husbygging), men det er også mange, mange andre hensyn som spiller inn når vi formulerer klebemassene våre.
Derfor utarbeider forskerne, kjemikerne og ingeniørene våre hver gang den helt rette blandingen av over 1 000 grunnsubstanser (f.eks. naturgummi, kunstharpiks, plast osv.) og 100 forskjellige elastomerer for å skape den perfekte klebemassen til den gitte anvendelsen.
Visse tapetyper krever dessuten en primer for å sikre at klebemassen forankres perfekt til tapens bæremateriale. Det kan f.eks. være på malertape, hvor det er viktig at all klebemassen trekkes av sammen med bærematerialet, slik at det ikke blir sittende igjen kleberester ved siden av det nymalte området.
Valget av bæremateriale bidrar også til å gi tapen dens spesifikke egenskaper. Bærematerialer kan være papir, plast, tekstil, metall osv. – les mer her.
Kunsten ved å lage tape er å mestre kombinasjonen av de forskjellige komponentene – kleber, bæremateriale, primer osv. til den spesifikke anvendelsen som den aktuelle tapen skal løse.